NHO Reiseliv har fått laget en omfattende rapport om cruiseturisme. Mange ulike reiselivsaktører har svart på undersøkelsen. Konklusjonen er klar: det er penger å hente i cruiseturistnæringen.

For Norges Guideforbund er det også positive signaler i rapporten.

Det første vi kan bemerke er hvordan konsulentfirmaet konkluderer med hvor viktig det er at de ulike reiselivsaktørene samarbeider. Det nytter ikke å ha en mengde ulike gode tilbud hvis det ikke passer inn i et helhetlig reiselivsprodukt.

I den forbindelse blir det også satt fokus på formidlerrollen.

Det trengs gode, kvalifiserte guider for at produktet skal bli vellykket.

I rapporten kan en se at de fleste turistene ønsker å kunne gå på land på egenhånd og det oppfordres til å legge forholdene til rette for dette. Organiserte turer er også høyt på ønskelisten og da vil turisten vite mer om lokale forhold, om Norge, om hvordan vi lever og om hva de opplever på selve turen.

Dessverre er det i dag ofte dyrt å tilby turer med gode guider og det er mange plasser også et kapasitetsspørsmål både på transport og guider. Analysene derimot viser at turistene godt kan bruke mer penger hvis produktet er godt nok.

I Næringslivsundersøkelsen punkt VI. 1.2. går det frem at det er viktig å ta tak i noen konkrete problemstillinger. I disse tilfellene vil et samarbeid mellom ulike aktører klart bedre produktet.

• Produktutvikling: det er viktig at dette skreddersys til turistenes behov, men det er klart ønske om kulturelle opplevelser, kanskje vel så mye som naturopplevelser. De reisende vil ha mer ”innhold” i det de deltar i.
• Cruisekoordinering. Dette er et viktig punkt og de ulike destinasjonene bør samarbeide slik at cruiseskipene ankommer på forskjellige dager. En opphoping av skip/turister skaper lett et negativ inntrykk og et altfor stort press blant annet på etterspørsel av guider.
• Informasjon og markedsføring. Det er mye å hente på god markedsføring ombord i båtene. Et godt samarbeid mellom de ulike aktørene, her også guidene, vil gi destinasjonene positive ringvirkninger.
• Kvalitetsforbedringer. Et viktig punkt hvor bedre guider, spesielt lokale, blir nevnt.
• Instituelle forhold. Her vises det til behovet for at byene/destinasjonene har egne cruisekoordinatorer som sørger for et godt samarbeid skip/destinasjon når skipet er på stedet.
• En negativ utvikling er bussturer kun til utsiktsplasser uten kyndig og god guiding. Det forringer reiselivspoduktet.

Konklusjonen til konsulentene.

VII. 2.

Konsulentene skriver i sin konklusjon at ”opplevelsesturer i land arrangeres i samarbeid” med ulike underleverandører. Herunder også guideselskap/guider. Prisnivået i Norge er høyt, noe som gjør det vanskeligere å selge turer her enn i andre land.

Videre kommenteres det hvor viktig det er at man kan takle de store spissbelastningene ved store cruisebåtanløp. Dette bør skje ved bedre havner, flere busser og ikke minst ved å utdanne flere guider.

Turistene har noe begrensete kunnskaper om destinasjonene, men dette er i endring. Dette er også et viktig punkt når det gjelder å ha godt kvalifiserte guider til å ta i mot turistene. Samtidig legges det også større krav til destinasjonene ved å kunne tilby turistene det de på forhånd vet de kan oppleve, blant annet transport og lokale guider.

VII. 4.

I dette punktet vil Norges Guideforbund på det sterkeste advare mot konsulentens konklusjon.

De oppfordrer til lokale vandreturer, evt. i samarbeid med lokalt frivillige – hvor de mener at dette kan betales med tips!

• I Norge har vi ingen tradisjon med at arbeid betales kun med tips! (Det gjøres kun få steder i Europa)
• For NGF er det viktigste at Reiselivet i Norge, Merkevaren Norge, skal være kvalitet!
• Det skal ikke satse på ulønnede frivillige!
• Også denne delen av reiselivsproduktet skal ha den kvaliteten som turisten fortjener. Det er ikke noe stort problem å få til vandreturer i sommermånedene med godt kvalifiserte guider. (Ålesund har hatt dette i snart 20 år – med overskudd!)

Norges Guideforbund vil bruke rapporten for å få til samarbeid med ulike reiselivsaktører. Vi vil konkret be myndighetene om offentlig støtte til guidekurs.

Godt kvalifiserte guider er en viktig del av reiselivet i Norge. ”A guide can make or break a tour”.

Ålesund 17.2.2011

Kari Steinsvik

Leder Norges Guideforbund

1. Side 2, avsnitt 1. Her ville jeg ha endret setningen til: Samtidig legges det større krav til destinasjonene ved å kunne tilby turistene det de på forhånd vet de kan oppleve, blant annet transport og lokale guider.
2. Side 2, nest siste avsnitt endres til: Norges Guideforbund vil bruke rapporten for å få til et samarbeid med de ulike reiselivsaktørene. Vi vil konkret be myndighetene om offentlig støtte til guidekurs.

Sakset fra Adressa 31.05.10 wø

Det var en nærmest fulltallig forventningsfull gjeng trondheims guider som forrige onsdag ble ønsket velkommen til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum av direktør Jan-Lauritz Opstad. I guidens natur ligger en grunnleggende trang til å kjenne sin by og det første som pirret nysgjerrigheten var den tredelte kasselignenede konstruksjonen som opptar verdifulle parkeringsplasser sto utenfor museet. Opstad kunne berette at det dreide seg om et prosjekt i forbindelse med markeringen av DKNVSs (Vitenskapsselskapet) 250års jubileum som involverte studerter fra arktitekt på NTNU. ”Passasjen” ledet over til festsalen på Katedralskolen, Vitenskapseslekapets tradisjonsrike møtested. Prosjektet viste seg å ha en økologisk forankring og at det slettes ikke var snakk om edle trær som var felt for å få byggemateriale, de var derimot industrielt framstilt og dekorert med bladgull!

Vel innenfordørene ble alle guidene traktert med ”Bisp” denne friske, søt-syrlige krydderdrikk som ble så populær i byens ”Gullalder”, (1750 – 1850) da man ble tatt imot ”Paa Trondhjemsk vis” – og hjemme bakt krydderkake av fru Karen Sinding, museets drakt konservator.

Selve utstillingen besto av en gate med mange ”titteskap” som scenograf Gunnar Fretheim i samarbeid med museets stab haddde bygget opp. Vi ble møtt av Christine Cecilies von Schöllers forgylte karosse som sto parkert utenfor smijerns portal og gelender ved en av borgerskapets finere paleer. Motivene på vognen, de fire elementene, fikk noen til å tenke at dette sto ikke tilbake for det man hadde ute I Europa. Vi lærte at fruene hadde selskapsdamer til underholdning fordi mennene ofte var opptatt med forretninger og husholdningen var det tjenerne som tok seg av. Fruene hadde fritid. Selskapsdamene var av samme stand som herskapet og tilhørte ikke tjenerskapet. Fru Schöllers selskapsdame overtok derfor vognene etter fruen da hun slo seg ned på Cecileienborg da fru Schöller flyttet til København.

Videre fikk vi vite at det var i denne tiden, hos de som hadde råd til slikt, oppsto en differenseiering i de ulike rommense funksjon i et hus. Soverommet for eksempel, var det rommet man oppholdt seg i, her mottok man besøk og gjorde viktige forretninger! Vi ble presentert for herr Meincke i silkeslåbrok parat til å kalle noen ”inn på teppet”. De 50-60 familiene som utgjorde borgerskapet eide store handelshus, de omgikkes flittig og ble traktert hos hverandre enten i bypaleene eller på lystgårdene. En stor andel av familiene var innvandrere og 22 av dem var fra Flensburg. De var innvolvert i gruvedrift som ved Christian den IVs kongelig forordning ble pålagt å ta byborgerskap og slå seg ned her! De bygget bryggene mot elva og paleene på den andre siden av Søgaden. Den sterke innflytelse fra tyskområde i byen forklares utifra dette. Hamburg var viktigere enn København i Trondhjem og det førte til at sterke tyske tradisjoner ble innført i husholdet. Kvinnenes stilling var mer likeverdig med mennene enn i mange andre byer, de deltok på linje med mennene i selskpslivet.

Via utstilte te- og sjokoladekanner, te servise fra Kina og andre kostbare serviser, fikk vi et innblikk i livsstilen hos de bedrestilte. Da den første 1,5 kg kaffe ble innført til byen i 1693, ble det første steg tatt mot at det ble populært å være edru! Året etter ble det regirtrert te og i 1696 sjokolade. I løpet av 1700-tallet ble de nye drikkene populære blant byens borgerskap, kunne vi lese i utstillingen. Sladre historien om hvorfor Karen Angell fikk den lille te-sølvkannen av sin ektemnn Peter Suhm ved hjemkomsten etter å ha vist sin nyfødte til svigermoren i København, var det bare vi som fikk vite!

Etter å ha blitt konfrontert med vår delaktighet i slavehandel i forbindelse med sukkertransport hit til ”Sukkerhuset” på Kalvskinnet, fikk vi høre om Orangeriene i byen! I hagen bak Stiftsgården ligger bygningen som engang var ett av dem. Innredet som vinterhage for oppbevaring av sitrus trær, fremfor alt appelsiner, ”eplene fra Kina” som kom med skutene og gjorde selskapslivet i Trondhjem eksotisk i tråd med det mest trendy ved hoffene ute i Europa.

Og enda var det mye mer! Utstillingen varer til langt ut på høsten så det er rikelig anledning til å anbefale den og besøke den igjen. Takk for oss!

Wenche Ødegård

Hilsen Styret i TGF

Sett fra ’grasrotplanet’ er det ikke sjelden at en undrer seg over hvor stor del av det norske reiselivstilbudet som baserer seg på mangelfull planlegging og ditto evaluering. Dette står ofte i en så skarp kontrast til det kvalitetsnivå som betalende gjester forventer, at en er fristet til å kalle det en kulturkollisjon.

Konkret eksempel; En trøndersk reiselivsbedrift mener seg å ha et glimrende opplegg for opplevelsesturisme beregnet på cruisebåtgjester. Cruiseselskapet slår til, og en vakker dag står en gruppe forventningsfulle gjester på kaien og vil ha valuta for pengene. De forutsetter selvfølgelig at turen er gjennomarbeidet ned til minste detalj av alle involverte, men så er ikke tilfelle. Guide og sjåfør har ikke vært med på noen planlegging av turen; – hovedansvaret for dette ligger i et annet sted i Norge. Tidspunktene er omtrentlige og tar ikke høyde for den logistikk som ligger inne i form av å bringe x antall gjester inn og ut av buss, ombord og av ferje og lignende. Bussen viser seg å være for stor for de små veiene der destinasjonen ligger. På spørsmål fra sjåføren om det er mulig å finne snuplass, er svaret

’Næi, de’ e itj berægna for buss her, sjø!’ Timingen på destinasjonen er for dårlig gjennomarbeidet slik at en gruppe gjester blir stående i en evighet på en parkeringsplass og vente. Listen kunne gjøres lenger, men dette er alt sammen eksempler på detaljer som kun kan utarbeides på stedet og som burde vært gjennomarbeidet før gjestene står på kaien

Hva er så cruiseselskapets dom? Vi kommer ikke tilbake. Vi liker ikke at betalende gjester blir brukt som prøvekaniner i norsk reiseliv.

Busselskap, ferjerederi, guideformidling, cruiseformidling og ikke minst reiselivsbedriften må se at det som kunne gitt en hederlig inntekt i løpet av sommermånedene går fløyten. En inntekt som ikke går tapt på grunn av et dårlig konsept, for det er fortsatt like glimrende, men den går tapt fordi vi ikke respekterer godt nok at djevelen ligger i detaljene.

Er denne lille historien enestående i norsk reiseliv? Beklageligvis ikke.

Trine Søraa

Leder Trondheim Guideforening

Utdanningsleder Norges Guideforbund

Norges Guideforbund ser med glede at Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge setter kvalitetssikring i norsk reiseliv på dagsordenen.

Nok en gang registrerer NGF at «attraksjonene, butikkene, togene, bussene, spisestedene og overnattingsstedene» er nevnt, men ikke guidene. Dette til tross for at nyere pilotstudier viser at det er nettopp guiden som er viktigst for ferieopplevelsen.

Det er vi som guider turistene, som fungerer som bindeledd mellom de ulike reiselivsbedriftene og som formidler Norge og nordmenn til gjestene. Vi er ofte den eneste lokale representant de møter. Da må det også stilles kvalitetskrav til oss!

Oslo Guideforening feiret 75 års jubileum i 2007 og er en av verdens eldste guideforeninger. Helt fra starten har arbeidet med å skolere og oppdatere de som møter turistene vært høyt prioritert. Da Norges Guideforbund, NGF, ble startet for snart 25 år siden, ble det utarbeidet en felles utdanningsordning for hele landet. I dag har vi Læreplan for lokalguider som etter bestått eksamen fører til at guiden får NGF-autorisasjon, det fremste kvalitetstempel en guide kan ha i Norge. NGF har utdanningskontakter over hele landet som har faglig kompetanse til å tilpasse Læreplanen for de lokale aktørene slik at kursene kan få NGF-godkjenning.

Det er dessverre et sørgelig faktum at hvem som helst kan guide i Norge. I EU er det akkurat vedtatt et direktiv om guide- og reiseledervirksomhet som etter hvert vil få betydning også for norsk guidevirksomhet.

Hvorfor forlanger ikke norsk reiseliv, sentrale og lokale myndigheter at det skal stilles krav til de guidene som møter turistene? I pakkereisedirektive kan en dårlig guide være et av argumentene for at reisen er forringet og at en klagFagare kan bli tatt til følge.

Utviklingen går fort i reiselivet, og det er behov for profesjonalisering i alle ledd. Som kjent er ingen kjede sterkere enn det svakeste ledd.

Norges Guideforbund er for profesjonalisering. I regjeringens nye strategiplan for reiselivsnæringen står det at det må satses mer på kvalitet. Likevel er ikke guideyrket spesifisert. Norges Guideforbund finner det påfallende at det oppfordres til å starte reiselivsbedrifter og samarbeide om turistene og så glemmer en at det er noen som skal formidle historiene og kunnskapen om reisemålene. Vårt ønske er at det må bli holdt flere godkjente guidekurs over hele landet slik at vi får hevet kompetansen. Kurs kan arrangeres over hele landet, gjennom en destinasjon, samarbeid mellom kommuner/ fylkeskommuner, eller i samarbeid med Folkeuniversitetet.

Et reiselivsprodukt kan stå og falle med en god eller en dårlig guide!

Norges Guideforbund, Guideforeningene og de enkelte medlemmene våre er en ressurs for reiselivet. Ta oss med i diskusjonene når reiselivsprodukter diskuteres. Turistene kommer bedre forberedt til Norge og de ønsker mer kunnskap om de ulike destinasjonene de besøker. Guidene er i førstelinjetjenesten.

Still krav til det arbeidet guidene gjør.

Med et godt samarbeid om kvalitetssikring også på denne delen av reiselivsproduktet er vi sikre på at Norge som reisemål vil score høyere på neste evaluering.

Trine Søraa

Utdanningsleder, Norges Guideforbund, NGF